Fem myter om brenselceller som ikke holder mål i dagens datasentermarked

Brenselceller brukes allerede i dag – og vil også bli brukt fremover – som primærkraft for datasentre som ikke kan vente på strømnettet.

Tilgang til elektrisk kraft er i ferd med å bli en betydelig begrensning for veksten i datasentermarkedet. I markeder der strømnettet ikke klarer å holde tritt med etterspørselen, blir lokal kraftproduksjon raskt en kritisk del av løsningen. Brenselceller er ikke alltid en del av denne diskusjonen. Det er overraskende, ettersom de tilbyr kraftløsninger som er driftssikre, skalerbare, kostnadseffektive og raske å etablere.

Brenselceller har levert lokal kraftproduksjon i mange år. I datasenterbransjen blir de likevel ofte oversett som et reelt alternativ til strømnettet eller gassturbiner. Dette er nå i ferd med å endre seg.

Datasenteroperatører ser etter alternativer som kan etableres raskt og levere stabil kraft med høy kvalitet. Brenselceller blir derfor et stadig mer attraktivt valg. Likevel lever flere utdaterte oppfatninger videre – og de kan føre til at gode muligheter går tapt. Her er fem vanlige myter om brenselceller – og hvorfor de ikke lenger holder mål.

Myte 1: Brenselceller egner seg bare til kraftproduksjon i liten skala

Det kan ha vært riktig tidligere, men det gjelder ikke lenger. Brenselceller leverer allerede primærkraft i stor skala til datasentre, sykehus, produksjonsanlegg og offentlige virksomheter. De er også godt egnet som energiløsning for datasentre med et kraftbehov på 200–300 MW.

Dette er store og virksomhetskritiske miljøer der driftsavbrudd ikke kan aksepteres. Den modulære oppbygningen gjør brenselceller skalerbare og gir en sikker vei til pålitelig kraft – særlig på steder der strømnettet ikke kan bygges ut raskt nok.

Lokal, distribuert kraftproduksjon. Illustrasjon: Bloom Energy.

 

Myte 2: Brenselceller er ikke pålitelige nok til å levere primærkraft

I praksis har brenselceller vist seg å være blant de mest robuste og pålitelige kraftløsningene som er tilgjengelige. Fastoksid-brenselceller – SOFC – benytter et modulært system som er konstruert for å kunne levere en oppetid på opptil 99,999 prosent. Dette gjør teknologien egnet som primær kraftkilde for virksomhetskritiske installasjoner.

Moduler kan skiftes mens systemet er i drift, og anlegget trenger ikke stenges ned ved planlagt vedlikehold. Under ekstremvær og naturkatastrofer har brenselceller fortsatt å produsere kraft mens andre energisystemer har sviktet.

Myte 3: Brenselceller er avhengige av hydrogen, som ennå ikke er kommersielt praktisk

Hydrogenbaserte PEM-brenselceller får ofte mest oppmerksomhet. De fleste store kommersielle brenselcelleanleggene benytter imidlertid fastoksid-brenselceller – SOFC – som i dag hovedsakelig drives med naturgass.

Dette er en annen type teknologi, utviklet for kontinuerlig kraftproduksjon og med vesentlig lavere utslipp enn forbrenningsbaserte systemer. I motsetning til motorer og turbiner forbrenner ikke brenselcellene drivstoffet. De benytter en elektrokjemisk reaksjon som gir svært lave utslipp av regulerte luftforurensende stoffer.

Brenselceller er blant de mest effektive teknologiene for å omdanne energien i et brensel direkte til elektrisitet. Det er en av de reneste og mest energieffektive metodene for å produsere strøm fra en brenselskilde.

Myte 4: Brenselceller er for kostbare til å være økonomisk lønnsomme

Brenselceller er kostnadsmessig konkurransedyktige sammenlignet med gassturbiner og stempelmotorer.

Startinvesteringen kan fremstå som høyere enn for konvensjonelle forbrenningsbaserte alternativer. Bildet endrer seg når man vurderer den samlede kraftkostnaden gjennom anleggets levetid. Brenselceller har en driftseffektivitet som er om lag 30 prosent høyere.

Brenselceller er modulære. Operatøren kan derfor starte med den kapasiteten som er nødvendig, og bygge ut anlegget i takt med økende behov. Investeringen følger dermed veksten. På steder der oppgradering av strømnettet tar flere år, og dieselbasert reservekraft ikke lenger er et hensiktsmessig alternativ, viser brenselceller seg å være en konkurransedyktig løsning. Dette konkurransefortrinnet blir stadig sterkere.

Myte 5: Brenselceller kan ikke dekke kraftbehovet til AI-datasentre

Dette er kanskje den største misforståelsen av dem alle.

Brenselceller er godt egnet for dagens datasentre med høy effekttetthet, raske lastendringer og kraftig vekst i databehandlingskapasiteten. De er digitale, solid-state-baserte kraftgeneratorer som produserer elektrisitet direkte i ett trinn gjennom en elektrokjemisk reaksjon. Produksjonen kan stanses umiddelbart ved behov.

Dette står i kontrast til tradisjonelle, roterende generatorer. De produserer kraft gjennom tre eller fire trinn og har stor mekanisk treghet som må overvinnes når produksjonen skal reguleres opp eller ned. Brenselceller leverer stabil kraft med høy kvalitet – også ved varierende belastning og de raske lasttoppene som kjennetegner AI-drift.

Konklusjon

Brenselceller er ikke et forskningsprosjekt eller bare en reservekraftløsning. De brukes allerede i dag – og vil bli brukt i fremtiden – som primærkraft for datasentre som ikke kan vente på strømnettet.

I et marked der tid, driftssikkerhet og utslipp er avgjørende, er det ikke bare nyttig å skille myter fra virkelighet. Det er helt nødvendig.

Originalartikkel: Bloom Energy – “Five fuel cell myths that don’t hold up in today’s data center market”, publisert 15. mai 2025 og oppdatert 4. juni 2025. Illustrasjonene er gjengitt fra originalartikkelen.